Sukker er det første stoffet som ”bygger om” hjernen fordi vi utsettes for raske karbohydrater og sukker allerede som barn.
De fleste som er avhengige av andre stoffer har derfor startet ”karrieren” sin med sukker.
Fordi sukker og raske karbohydrater har en svært stor påvirkning på en bio-kjemisk sårbar hjerne er det svært viktig at de som behandles for avhengighet av andre rusmidler enn sukker også legger bort dette.
Sukker og raske karbohydrater, som gir et raskt energikick, har i løpet av få generasjoner sneket seg inn som en viktig bestanddel i en mengde forskjellige matvarer. Sukkeret har flyttet fra sukkerskålen og inn i maten. Ikke minst de såkalte ”light-produkter” erstatter nå ofte fettet med sukker, risstivelse, maisstivelse eller andre raffinerte karbohydrater som hvitt mel eller pasta. For mange blir effekten rake motsetningen til ”light”.
For oss som er overfølsomme kan sukker i alle former, raffinert hvitt mel og pasta, være like avhengighetsfremkallende som kokain eller heroin. Når man begynner å spise klarer man ikke stoppe, kroppens krav er ufravikelige. Sukker er syv ganger mer avhengighetsskapende enn kokain.
Sukker og andre raske karbohydrater påvirker kroppens egne signalsubstanser, som gjør at vi føler oss bra og kjenner oss tilfreds. Er man genetisk pre-disponert blir lykkeeffekten av sukker ekstra kraftig, men effekten avtar hurtigere. Dette gjelder i særlig grad betaendorfin og serotonin. Når effekten avtar får man et behov for mer, og ved mangel på tilførsel av sukker får man abstinens i form av humørsvingninger og rastløshet. Når man igjen spiser mer karbohydrater vil man føle seg midlertidig bedre, men blodsukkeret vil svinge hurtig opp og ned noe som også bidrar til å ville ha mer.