SEMSA mener at svært mange av de som sliter med bl.a. overvekt, tvangsmessig overspising med mer, har utviklet en avhengighet til substansen sukker.
I debatter hvor de offisielle fagmiljøene er samlet sier de at;
"...Jeppe drikker, men ikke hvorfor han drikker"
("Kari og Ola spiser, men ikke hvorfor de spiser")
De siste årene har det blitt større fokus både fra regjering, offisielle fagmiljøer og de som driver med behandling/veiledning i forhold til kost/ernæring at vi spiser for mye sukker. Det blir ropt varsku i forhold til utvikling av livsstilsykdommer som fedme, diabetes 2, metabolsk syndrom (bl.a. høyt blodtrykk, høye blodsukkerverdier) m.m. og at dette koster det norske samfunnet enorme summer.
Ved fedmebehandling har fokuset for fagmiljøene vært å behandle selve overvekten. SEMSA mener at dette i de fleste tilfeller blir å behandle symptomene og ikke behandling av selve sykdommen – avhengighet.
Som regel er det én substans eller aktivitet som viser seg mest synlig for personen eller omgivelsene når det gjelder avhengighet. En person som er avhengig vil likevel alltid ha en avhengighet til noe annet også, men disse andre avhengighetene blir ofte sekundære så lenge avhengigheten til hovedsubstansen ikke blir behandlet. I det øyeblikket hovedsubstansen eller aktiviteten trekkes bort vil de sekundære avhengighetene bli tydeligere og forsterkes, og i verste fall vil personen bli avhengig av noe helt nytt. Ett eksempel er fedmeoperasjoner. Da ”fjerner” man personens mulighet til å spise enkelte typer mat, eller mengde mat. Personen er like fullt avhengig, og vil med meget stor sannsynlighet overføre sin avhengighet til noe annet. Det er altså kun symptomet fedme (med tilleggsykdommer) som blir behandlet. Foreløpige tall fra USA når det gjelder fedmeoperasjoner, er at 30% av de som har blitt operert har utviklet en annen avhengighet, de fleste til alkohol.